Igår skulle jeg vært på sykehuset klokken 9 og gitt blod. Men jeg klarte, og ville selvsagt ikke stå opp. Jeg ville bare sove, og sove. Sov til langt utpå formiddagen. Så var jeg klar for å være litt sosial igjen. Jeg kvier meg alltid for å møte venninder, uten at jeg er helt sikker på hvorfor. Men jeg kom meg ut døren. Og der satt vi igjen, atter en gang sammen, som så mange år tideligere.. Mine to tidligere bestevenninder, på årets første høstdag 2011. De tok meg med til stallen en tur. Og jeg kan ikke sette ord på hvor godt det kjentes, og bare komme inn i stallen. Hestevrinskene og lukten av hest. Det var så fint, sååå fint. Jeg savner hele det miljøet så mye at jeg kan ikke få sagt det nok ganger. Dette var ikke stallen jeg vokste opp i, men den er veldig fin den også. Stooor! Det var en rekke søte skoleponnier og små hester der. Spesiellt en vant hjertet mitt på null komma niks. Jeg skal opp på hesteryggen igjen. Men ikke enda. Jeg driver å tenker på om dette er noe jeg virkelig vil - eller om det er en periode igjen. Jeg tror ikke det, jeg tror ganske sikkert at det er dette jeg vil. Jeg var på nippen til å bestille nytt utstyr iste. Men jeg gjorde det ikke - heldigvis. Hehe. Jeg skal tilbake, men ikke enda. Jeg må få orden på økonomien min først, jeg må være tynnere. (Og helst få førerkortet i orden også!) Vel, vi dro derfra, og satt oss på en cafè - bare pratet. Så spiste vi middag og litt forskjellig. Bare var sammen. Det var så fint det også. Når jeg er blant dem så forstår jeg ikke hvorfor jeg alltid gruer meg til å være blant venner. Men så er det på tide og dra hjem igjen, og da forstår jeg det.. Når jeg er blant venner så går det bra, men når jeg skal tilbake til meg selv igjen - det er det som gjør vondt.. Det er vanskelig å bli så vant til å være alene som jeg er. Vel jeg dro ikke hjem igår, det ble sleepover og gossip girl maraton til langt på natt. Men det var koselig. Jeg savner henne når hun drar. Jeg har ikke så mange venninder igjen her. Jeg føler meg også litt for gammel til å få nye venner. Men det kan vel ikke være noe som heter det? å være for gammel til å få nye venner. Det er vel mer på grunn av skepsisen min at det er vanskelig for meg å bli kjent med nye. Velger jeg å tro selv. Men - alt til sin tid..
Tirsdag 16. august 2011. sosial #2
Igår skulle jeg vært på sykehuset klokken 9 og gitt blod. Men jeg klarte, og ville selvsagt ikke stå opp. Jeg ville bare sove, og sove. Sov til langt utpå formiddagen. Så var jeg klar for å være litt sosial igjen. Jeg kvier meg alltid for å møte venninder, uten at jeg er helt sikker på hvorfor. Men jeg kom meg ut døren. Og der satt vi igjen, atter en gang sammen, som så mange år tideligere.. Mine to tidligere bestevenninder, på årets første høstdag 2011. De tok meg med til stallen en tur. Og jeg kan ikke sette ord på hvor godt det kjentes, og bare komme inn i stallen. Hestevrinskene og lukten av hest. Det var så fint, sååå fint. Jeg savner hele det miljøet så mye at jeg kan ikke få sagt det nok ganger. Dette var ikke stallen jeg vokste opp i, men den er veldig fin den også. Stooor! Det var en rekke søte skoleponnier og små hester der. Spesiellt en vant hjertet mitt på null komma niks. Jeg skal opp på hesteryggen igjen. Men ikke enda. Jeg driver å tenker på om dette er noe jeg virkelig vil - eller om det er en periode igjen. Jeg tror ikke det, jeg tror ganske sikkert at det er dette jeg vil. Jeg var på nippen til å bestille nytt utstyr iste. Men jeg gjorde det ikke - heldigvis. Hehe. Jeg skal tilbake, men ikke enda. Jeg må få orden på økonomien min først, jeg må være tynnere. (Og helst få førerkortet i orden også!) Vel, vi dro derfra, og satt oss på en cafè - bare pratet. Så spiste vi middag og litt forskjellig. Bare var sammen. Det var så fint det også. Når jeg er blant dem så forstår jeg ikke hvorfor jeg alltid gruer meg til å være blant venner. Men så er det på tide og dra hjem igjen, og da forstår jeg det.. Når jeg er blant venner så går det bra, men når jeg skal tilbake til meg selv igjen - det er det som gjør vondt.. Det er vanskelig å bli så vant til å være alene som jeg er. Vel jeg dro ikke hjem igår, det ble sleepover og gossip girl maraton til langt på natt. Men det var koselig. Jeg savner henne når hun drar. Jeg har ikke så mange venninder igjen her. Jeg føler meg også litt for gammel til å få nye venner. Men det kan vel ikke være noe som heter det? å være for gammel til å få nye venner. Det er vel mer på grunn av skepsisen min at det er vanskelig for meg å bli kjent med nye. Velger jeg å tro selv. Men - alt til sin tid..
