Når man slutter å være ungdom.
Jeg er ikke sikker på hva som definerer en voksen. Om det er en selv om person, eller hvor langt man har kommet i livet. Om det er sist nevnte så har jeg definitivt en lang vei igjen å gå.. Men jeg kjenner selv at det hender noe med meg. Sakte men sikkert. Små ting som brått dukker opp.. I sommer så gikk det opp for meg at jeg har ikke samme forhold til solen som jeg en gang hadde. Jeg orker ikke varmen. For å sole meg trenger jeg en stor solhatt, en god bok, og solbriller. Før kunne jeg ligge i solen å steke meg i timesvis, så lenge jeg hadde musikk på ørene var varmen helt grei. Svetten silte, men så lenge jeg ble brun gjorde det ikke noe. Nå - så har jeg innsett at jeg bryr meg ikke i samme grad om å være like brun lenger heller. Litt brun må jeg være, men det er fint å ha lys hud. Lys hud med rosa rouge. Jeg har byttet ut dark tan solpudderet med medium beige kompakt pudder. Og golden sun foundation med 2 nyanser lysere. Det ser ikke like fint ut, men det gjør ingenting. Det ser mer ordentlig og rent ut hvertfall..
