Det er rart å tenke på så fort måneden har gått - nå er den snart slutt. Siste august-helgen i år 2011 er overstått når denne dagen er omme. Denne måneden har i bunn og grunn vært ganske så trist. Vel, trist er vel ikke akkurat ordet jeg leter etter? For selv om det har vært tre nokså triste uker. Så har det vært en hel håpefull uke også. Jeg antar at jeg trengte en ekstra måned enn hva jeg trodde.
Jeg har holdt meg mest hjemme. Foruten om en fyllekule (den siste vel og merke) og "ett sosialt samvær", om jeg kan kalle det for det. He he.
Jeg har "sosialisert" to ganger! Resten av tiden har jeg tilbringet for meg selv. Jeg har tenkt mye, og planlagt mye.
Lest mye - om mye forskjellig. Jeg har blitt inspirert og motivert, og jeg tror og håper ganske sikkert at "alternativ behandling" skal hjelpe for meg.
For jeg ønsker ikke lenger tabletter og terapi for meg selv. Så jeg antar at jeg har kommet ett like stykke på veien når alt kommer til alt?
Jeg kjøpte en ny telefon, også kjøpte jeg veien til førerkortet - det var to gode kjøpt som jeg er veldig glad for. Halve måneden sluttet jeg å snuse. Men jeg røykte bortimot hundre sigaretter på to uker, så det tenkte jeg var ett ganske så dumt valg.
Jeg lengtet mye etter stallen, og brukte mye tid på å drømme meg bort dit. Og jeg lengter etter stallen enda. Men den tanken har jeg lagt fra meg, og på is. Det kommer en tid for alt, og jeg skal ta opp ridningen, men først er det mye annet som må gjøres.
Mot slutten av måneden lengtet jeg også veldig tilbake til Oslo. Og selv om jeg ikke skal tilbake enda, snarer tvert om ikke før om 3 år, så savnet jeg storbyen en stund. Jeg så mye på leiligheter og smilte av tanken på august 2014, når jeg skal kjøpe en av dem. Nå som august er over så er det 35 måneder igjen. Jeg vet at 35 måneder går fort, og jeg har mye jeg skal gjøre på de 3 årene. Så det er ingen sak. Jeg er svært tilfreds med både tanken og planen.
Videre besøkte jeg jo bestefar også. Det var en fin dag, for det er svært sjeldent jeg har en ordentlig samtale med han. Men bestemor var med tante på weekendtur, så da var det bare oss da, og det var fint..
Det gikk opp for meg hvor mye familien min betyr for meg iløpet av denne måneden. Det er deilig å bo under tak sammen med lillebror og mamma igjen, for det er veldig mange år siden alle tre var under samme tak, så det kjennes så trygt og så fint.
Jeg sendte av gårde tre jobbsøknader, selv om jeg ikke liker å gjøre det, av frykt for å få avslag. Jeg håper at 2 av dem skal ringe - men jeg tar alt som det kommer. Jeg vet at jeg ikke skriver de beste søknadene, eller har den fineste CV'en. Men jeg gjorde det hvertfall.
For jeg har jo ingenting å tape på det. I august leste jeg som sagt meg frem til alternativ behandling for depresjon. Det løftet humøret mitt og gav meg håp, og jeg er blidere nå enn på lenge. Det ved siden av at jeg endelig bestemte meg for hvilke studieretning jeg vil gå. Det var det viktigste denne måneden. Det er fortsatt 3 dager igjen. Så ting kan enda skje - men
jeg er hvertfall forberedt på september, og at september vil bli en viktig og flott måned, som jeg skal utnytte. September skal bli ett skritt i riktig retning. Jeg skal ikke ta ett skritt tilbake, eller se meg tilbake. Jeg skal fokusere på nå, idag, og jobbe fremover.
♥
