16 uker igjen..
Idag har vært en okei dag forsåvidt. Jeg la meg veldig tidlig igår, og våknet tidlig idag. Godt å våkne til rene og ryddige omgivelser, det gjør så mye. Jeg kom meg utrolig nok av gårde i møtet jeg skulle i, og det kjentes litt godt det også. Satt meg på bussen som jeg ikke har tatt på så lenge. Det var ikke like skummelt som jeg trodde det skulle være. Det var faktisk veldig okei. Det gjelder nok bare å vende seg til det igjen. Dog gleder jeg meg forferdelig mye til å kunne bli ferdig med førerkortet en dag. Siden ventet en veldig veldig uheldig situasjon utover dagen. I forbindelse med noe bank-kluss og overføringer som ikke var gått som de skulle, og jeg med den skrekken jeg har for å åpne brev. Så gikk det så værst som det kunne gått. I brevet stod det at jeg hadde 14 dager på meg til å betale 20 844 kroner , jeg ble helt fra meg. Men det ordnet seg da, tror jeg. Vet ikke riktig hva jeg skulle gjort uten moren min, hun er jammen en tøff dame.. Siden jeg var så lei meg, og siden broren min jobber til sent på natt - så laget vi middag sammen, dro til byen en tur, kjøpte snop og en film, også har vi sett to filmer på rad. Det har vært en så fin kveld syntes jeg. Kan ikke understreke nok ganger hvor glad jeg er i moren min. Derfor svir det ekstra, at jeg føler jeg har sveket henne slik som jeg har gjort. Jeg gleder meg til å kunne hjelpe til økonomisk igjen. Nordmenn har så utrolig mye å lære av bosniske familier på det området. En av mine beste venner er fra en bosnisk familie, de har ett helt annet samhold enn hva jeg er vant til. Jeg blir så fasinert og glad av dem.. Vel, dette var bare noe tankekluss i farten. Klokken er snart tolv, og jeg er virkelig skutt. Blir deilig å legge seg - Det er så fint at døgnrytmen begynner å komme tilbake til normalen igjen.
Nede på kjøkkenet ligger en liten lodden jentepus som nekter å gå ut i kulden igjen, hun ser kjempesliten og pjusk ut. Men så søt! Spist opp nesten alt av kattematen til simba, som om hun ikke har fått mat på flere dager. Hun mjauer i ett sett og er kjempekosete. Stakkars jeg håper det er noen som eier henne.
Onsdag 14. september 2011 - Wreck of the day!
Idag så kjenner jeg meg så utrooolig lei! Dritt lei av å syntes synd på meg selv, rett og slett.
Kjempelei av at det ikke hender noen ting, at livet mitt står på vent. For hver dag som går så ødelegger jeg for meg selv. Jeg prøver jo ikke engang. Nå er det hvert øyeblikk TO MÅNEDER, ÅTTE UKER - siden jeg flyttet hjem igjen. Ti uker snart, siden jeg sluttet i jobben min. Herregud. Snakk om lang "sommerferie" , hehe. Igår så la jeg meg klokken 17.00, sov til klokken 6 på morningskvisten idag. Nå kjenner jeg meg vel så uthvilt iallfall. Og matlei! Det kjennes godt da. Jeg lurer på hva jeg kommer til å jobbe med videre, hvor jeg ender opp. Fortsetter jeg i helsevesenet? Eller begyn ner jeg jobbe med klær? Matbutikk, bakeri, bensinstasjon? - Akuratt nå ville jeg takket ja til nesten hva som helst. For nå begynner jeg jo nesten å kjede meg.. Det tyder på at formen min er bedre da såfall, så det er jo fint.. The kooks har sluppet nytt album foresten - Dèt hadde jeg helt glemt !! Glede. Det skal jeg høre på senere. Nå skal jeg først komme meg i dusjen og få noe ut av denne pokkers dagen.
Kjempelei av at det ikke hender noen ting, at livet mitt står på vent. For hver dag som går så ødelegger jeg for meg selv. Jeg prøver jo ikke engang. Nå er det hvert øyeblikk TO MÅNEDER, ÅTTE UKER - siden jeg flyttet hjem igjen. Ti uker snart, siden jeg sluttet i jobben min. Herregud. Snakk om lang "sommerferie" , hehe. Igår så la jeg meg klokken 17.00, sov til klokken 6 på morningskvisten idag. Nå kjenner jeg meg vel så uthvilt iallfall. Og matlei! Det kjennes godt da. Jeg lurer på hva jeg kommer til å jobbe med videre, hvor jeg ender opp. Fortsetter jeg i helsevesenet? Eller begyn ner jeg jobbe med klær? Matbutikk, bakeri, bensinstasjon? - Akuratt nå ville jeg takket ja til nesten hva som helst. For nå begynner jeg jo nesten å kjede meg.. Det tyder på at formen min er bedre da såfall, så det er jo fint.. The kooks har sluppet nytt album foresten - Dèt hadde jeg helt glemt !! Glede. Det skal jeg høre på senere. Nå skal jeg først komme meg i dusjen og få noe ut av denne pokkers dagen.
kjæresten min - spotify! ♥ September '09.
Jeg syntes spotify er helt fantastisk, jeg. Det er så fint å bla i gamle spillelister, det tar en nesten rett tilbake til hvordan man hadde det, og mennesker man hadde ett nært forhold til akuratt da. Nostalgi!
1. Lua - Bright eyes♥ / 2. First day of my life - Bright eyes / 3. Make a plan to love me - Bright eyes
4. When you are near - Carolina Lier / 5. Let me go - Tonic / 6. From where you are - Lifehouse♥
7. To make you feel my love - Josh Kelly / 8. Half right - Heatmister / 9. Into the sun - Lifehouse ♥
10. I can feel a hot one - Manchester Orchestra♥ / 11. Streetmap - Athlete. ♥ / 12. Run - snow patrol♥
13. We are the people - Empire state of mind / 14. Vermillion pt. 2 - slipknot / 15. Always love - Nada Surf
16. Supergirl - Minor Majority♥ / 17. Cornerstone - Arctic Monkeys / 18. Legendary - Lou Barlow. ♥
19. Don't dream it's over - crowded house / 20. we never change - Coldplay / 21. sparks - Coldplay.
22. Move on - Jet / 23. She came home from christmas - Mew / 24. 23 - Jimmy eat world♥
25. Grapevine fires - Death cab for cutie / 26. Flume - Bon Iver / 27. Missing you - Tyler Hilton♥
28. Leave out all the rest - Linkin Park. / 29. I'll wait for you - Markus Rill / 30. Heartless - The fray.
.....But I know the heart of life is good.
Jeg husker gamlekjæresten min pleide sette på denne sangen og legge seg ved siden av meg, når jeg gråt som værst og ikke hadde det så bra, og han ikke visste riktig hva han skulle si.. Den kommer alltid til å bety så mye for meg! Nå er det jeg som setter den på, når vennindene mine ikke har det så bra. Og den lukker alltid frem smilet.
I hate to see you cry! lying there in that position..
There's things you need to hear, so turn off your tears and listen;
" Pain throws your heart to the ground! Love turn the whole thing around.
no it won't all go the way it should. But I know the heart of life is good."
- You know it's nothing new, bad news never had good timing. But then - the circle of your friends will defend the silver lining.. Pain throws your heart to the ground, love turns the whole thing around. Fear is a frind who's misunderstood - But i know the heart of life is good.. It's good!
Tiden -
Tik tok - tik tok! Klokken går den... Det er ikke rart, men litt trist, for min del iallfall, å tenke på.. Det siste året har jeg bodd i Oslo med en venninde. Jeg husker ikke så mye av tiden i Oslo, jeg husker det var hverdager jeg lå på sofaen å gråt, at jeg ikke følte meg så bra. Jeg husker ikke hvilke dag disse var, men at det var en del dager.. Jeg husker mange av dagene på skolen, da det skjedde noe spesiellt fint. Jeg husker jeg trente en del, og jeg husker gatene. Men mest av alt husker jeg dagene hvor vi var ute, de få festene vi hadde, latteren, de koselige kveldene. Minnene rett og slett! Det er minnene man husker, slik er det jo alltid. Iløpet av alle årene har jeg levd så er det minnene og dagene hvor jeg hadde det godt, sammen med menneskene jeg er glad i som jeg husker. Det er de jeg kan koble til tiden som var.. Og slik er det jo! Dagene hvor jeg jeg studerer, er på jobb, ligger i sengen og ser på TV, slike ting - de forvinner jo bare. Rett og slett. Du får de aldri igjen, men borte blir det.. Derfor er det jo så uhyyre viktig å gjøre ting, sammen med mennesker man liker og som man er glad i. Det er viktig. Det er ikke klisjè, det er helt sant. Man lever så kort..
Jeg har ett par weekendbesøk jeg bør få unnagjort i Oslo, jeg har venner jeg burde dra til å være med. Jeg burde reise til stavanger en tur, og tønsberg en tur, eller to turer! Det er så mange steder jeg burde dra. For jeg vet jeg ville tenkt tilbake på de turene og smilt.. Men alikvel så utsetter jeg det, og utsetter det, så lenge jeg kan. Jeg hater meg selv for det.
Jeg har ett par weekendbesøk jeg bør få unnagjort i Oslo, jeg har venner jeg burde dra til å være med. Jeg burde reise til stavanger en tur, og tønsberg en tur, eller to turer! Det er så mange steder jeg burde dra. For jeg vet jeg ville tenkt tilbake på de turene og smilt.. Men alikvel så utsetter jeg det, og utsetter det, så lenge jeg kan. Jeg hater meg selv for det.
Mine kjæreste venner. Mine støttespillere og engler.
Det hender jeg drømmer om flere venner, flere gode venner! Nye venner.. Men som oftest så er jeg så vanvittig takknemlig for de jeg har. Jeg har mange bekjentskaper, og jeg kunne jo hatt fler ordentlig venner og venninder hvis jeg gikk inn for det.. Men jeg har nok flere gode venner enn gjennomsnitte. Både gutter og jenter. Jentene er de jeg er mest takknemlig for. Det er livsviktig tror jeg, å ha ordentlige gode jentevenner. Jeg er ikke så flink til å ta vare på de lenger, slik jeg burde tatt vare på de. Men det går opp ett lys for meg rett som det er hvor heldig jeg er som har dem, og hvor bedre jeg bør ta vare på dem. Hvor grusomt det ville vært for meg om de en dag ikke var der lenger! De er så fantastiske! De er der når jeg trenger dem, gjennom godt og vondt. De får meg til å le, de hører på alt jeg har å si, og klemmer meg når jeg trenger det. De kjenner meg ut og inn og de er så glad i meg alikevel.. Jeg vet nå at det ikke er alle som har venner i det heletatt, det tenkte jeg ikke tanken på tidligere. Jeg trodde ikke at dem fantes. Men de gjør altså det. Det finnes de som drømmer om en god venn, men som ikke har noen. Og jeg har mange. Og det er jeg så glad for, jeg er så glad i dem!
EVALUERING UKE 36
Denne uken har forsåvidt vært ganske fin, syntes jeg. Mesteparten av tiden.. På mandag "forsov" jeg meg jo selvfølgelig, jeg våknet sent på ettermiddagen og tenkte at nei - ikke nå igjen.. Så brått fikk jeg ett energi-boost igjen utover kvelden/natten. Jeg ryddet og vasket overalt rundt meg, og skrev masser av søknader. Så viktig å ha det ryddig og fint rundt seg når man er deprimert! Det lå ute en annonsen på en jobb jeg hadde så veldig lyst på, jeg begynte dagdrømme om hvor fint det ville vært og hvor mye som ville ordnet seg om jeg bare fikk den jobbe, og slik holdt humøret mitt seg oppe. Jeg sov ikke natt til tirsdag, jeg styret og jeg ordnet.. Tirsdagen kom, og jeg dro ned til byen med alle søknadene mine. Men jeg leverte ingen. De ligger fortsatt i vesken min. Jeg syntes den delen der er så utrolig vanskelig !! Det å skulle selge seg selv slik, det er for meg så vanvittig vanskelig. Er ikke så tøff når det trengs som værst.. Jeg har ikke noen gode referanser, når det kommer til butikkjobb så har jeg ingen erfaring så og si å vise til. og jeg har ikke ett vitnemål eller utdannelse og kunne skryte av, det er det aller vanskeligste.. Så jeg vet ikke hvordan det skal gå jeg..
På tirsdag tilbringte jeg tid med en venninde ihvertfall, og det var kjempefint. Jeg har tilbringet mye tid i sosialt samvær denne uken, og det har vært så fint.. Jeg merker så utrolig godt hvor viktig det egentlig er, og hvor godt det gjør meg.. Selv om det er så vanskelig for meg å komme meg ut, og treffe dem, så kjenner jeg at jeg har godt av det. Men når jeg blir alene igjen, det er da det blir tyngst. Jeg tror at innerst inne så er jeg ikke så glad i å være alene.. Men når jeg er alene lenge over tid, så blir jeg så vant til det, og innbiller meg selv at det er til det beste for meg. Men det er jo ikke det.. I helgen var jeg ute. Det var ikke så gøy! hehe. Hyggelig, men ikke så morsomt. Utelivet her i forhold til i Oslo kan ikke sammenliknes. Og dessuten regnet det, og etter hvert så lignet jeg på en druknet katt. Igår var jeg så slapp som en får blitt. Jeg våkner alltid veldig tidlig når jeg har drukket. Klokken halv 6 våknet jeg, inntil bestevenninden min. Hun var ikke så glad for at jeg var våken så tidlig stakkars, jeg ble nærmest jaget ned i kjelleren. Det er en koselig kjeller, med den beste sofaen jeg vet om. Men jeg ble rammet av en bråangst da jeg våknet, det kjennes helt forferdelig. det var som hele verden raste sammen igjen. Jeg følte meg som det mest ensomme mennesket i hele verden, som om det ikke fantes håp. Jeg angret sånn for at jeg dro ut på lørdag, og det gjør jeg enda. Og på den måten fikk jeg en helt grusom start på uken. Jeg er tappet for energi igjen, det finnes ikke glede. Moren min merker det godt på meg hun også, jeg har vært utrolig aggresiv idag. Men jeg mener det jo ikke vondt.. Det var tøft å snu døgnet forrige uke - jeg hadde den værste jetlag'en en dag. Lå å skalv hele dagen. He he. Men jeg klarte det!! Nå er klokken 02:50, så det ser ut til at jeg driver snur den tilbake. Hater meg selv for det.. Jeg vet jeg bør legge meg, men jeg har ikke mye lyst.. For neste uke så har jeg ikke så mange hverken mål eller planer!!! Jeg skal rydde, og vaske, levere ett brev, og i ett møte. Det kan være jeg skal en weekendtur med noen venninder også, men jeg vet ikke om jeg har bestemt meg enda.. Noe mer vil jeg ikke tenke på, jeg vil ta ting som det kommer.
På tirsdag tilbringte jeg tid med en venninde ihvertfall, og det var kjempefint. Jeg har tilbringet mye tid i sosialt samvær denne uken, og det har vært så fint.. Jeg merker så utrolig godt hvor viktig det egentlig er, og hvor godt det gjør meg.. Selv om det er så vanskelig for meg å komme meg ut, og treffe dem, så kjenner jeg at jeg har godt av det. Men når jeg blir alene igjen, det er da det blir tyngst. Jeg tror at innerst inne så er jeg ikke så glad i å være alene.. Men når jeg er alene lenge over tid, så blir jeg så vant til det, og innbiller meg selv at det er til det beste for meg. Men det er jo ikke det.. I helgen var jeg ute. Det var ikke så gøy! hehe. Hyggelig, men ikke så morsomt. Utelivet her i forhold til i Oslo kan ikke sammenliknes. Og dessuten regnet det, og etter hvert så lignet jeg på en druknet katt. Igår var jeg så slapp som en får blitt. Jeg våkner alltid veldig tidlig når jeg har drukket. Klokken halv 6 våknet jeg, inntil bestevenninden min. Hun var ikke så glad for at jeg var våken så tidlig stakkars, jeg ble nærmest jaget ned i kjelleren. Det er en koselig kjeller, med den beste sofaen jeg vet om. Men jeg ble rammet av en bråangst da jeg våknet, det kjennes helt forferdelig. det var som hele verden raste sammen igjen. Jeg følte meg som det mest ensomme mennesket i hele verden, som om det ikke fantes håp. Jeg angret sånn for at jeg dro ut på lørdag, og det gjør jeg enda. Og på den måten fikk jeg en helt grusom start på uken. Jeg er tappet for energi igjen, det finnes ikke glede. Moren min merker det godt på meg hun også, jeg har vært utrolig aggresiv idag. Men jeg mener det jo ikke vondt.. Det var tøft å snu døgnet forrige uke - jeg hadde den værste jetlag'en en dag. Lå å skalv hele dagen. He he. Men jeg klarte det!! Nå er klokken 02:50, så det ser ut til at jeg driver snur den tilbake. Hater meg selv for det.. Jeg vet jeg bør legge meg, men jeg har ikke mye lyst.. For neste uke så har jeg ikke så mange hverken mål eller planer!!! Jeg skal rydde, og vaske, levere ett brev, og i ett møte. Det kan være jeg skal en weekendtur med noen venninder også, men jeg vet ikke om jeg har bestemt meg enda.. Noe mer vil jeg ikke tenke på, jeg vil ta ting som det kommer.
6. september 00:26
Jeg tenker sitere Linnea Myhre; "Jeg skulle bare så gjerne ønske at jeg kunne slippe å bli rammet av alle disse hverdagene. Jeg får ikke gjort noe." He he. Må si jeg kan relatere meg! Jeg får ikke gjort noe, orker ikke gjøre noe, dagene bare går forbi. Jeg sover, og når jeg er våken gjør jeg ingenting. Idag skulle jeg vært i ett møte klokken 14.00, det skjedde ikke. Jeg stod opp 18.30. Må si jeg savner hverdagen. Den ordentlige hverdagen hvor jeg la meg klokken tolv og stod opp halv 7 og tenkte at "fy søren så trett! Når jeg kommer hjem skal jeg ta en lur på sofaen." , for så å aldri gjøre det. Jeg savner livet mitt.. Jeg kunne aldri funnet på å ende det av egen vilje, men dette livet her - det er ikke verdt leve engang.
Kjære meg
Hvorfor vil du ikke legge deg? Jeg skriver dette slik at jeg skal kunne lese det på nytt igjen når den tid kommer da jeg har det godt med meg selv, og med livet mitt. Når livet mitt har fallt på plass igjen så kan jeg lese igjennom å tenke at "fy søren, så ødelagt var jeg faktisk!" , så kan jeg tenke tilbake og tenke at "slik skal jeg aldri bli igjen."
Jeg merker at denne bloggen er kjekk for meg å ha, den er en motivasjon i seg selv. Men jeg merker også at det blir stadig vanskeligere å skrive. Hele august har gått forbi, også den første uken i september. Men jeg har jo ikke kommet stort videre. Jeg kan ikke lese innlegg jeg har skrevet hittil på nytt. Jeg publiserer dem og siden velger jeg å ignorere det jeg har skrevet. Rett og slett fordi jeg blir så flau av å lese det. Hvor mange ganger kan jeg egentlig skrive "nå! - nå skal jeg legge om og nå er det på alvor slutt" - for så å feile.. Hvor mange ganger kan man egentlig feile før man bør innse at det er på tide å gi opp? Ikke så mange, før det begynner å grense til patetisk. Men tingen med meg er at jeg kommer aldri til å gi opp, ikke før jeg er i mål. Jeg får lyst til å gi meg med å skrive om "forsøkene mine", siden det egentlig er ganske så latterlig, når det allerede på 6 uker har gått så galt. Gi opp denne bloggen, fordi den er dum, fordi jeg er dum. Hvorfor vil jeg egentlig meg selv så vondt å dokumentere denne forferdelige, pinlige fasen av livet mitt?
Jeg kommer ikke til å gi opp med å prøve. Jeg kommer til å tenke at jeg skal bli bedre, og jeg kommer til å prøve, uavhengig av antall mislykkede forsøk så skal jeg prøve helt til jeg klarer det. Derfor tenker jeg at jeg må fortsette å skrive. Enn så flaut det er. Sålenge jeg tenker det, så bør jeg skrive det. Jeg bør fortsette skrive om alt det dumme jeg skriver om, om all elendigheten min, det forvirrede hodet og de mislykkede forsøkene. Om oppturene og nedturene. Fordi den dagen jeg lykkes, så vil det kjennes så mye bedre. Det har vært mange fæle år, og perioder. Og jeg er inne i en ekstra fæl en nå. Men når det kommer bedre tider så bør den alikevel ikke glemmes. Og om jeg ikke skriver det, så vil jeg kun huske deler.
Jeg merker at denne bloggen er kjekk for meg å ha, den er en motivasjon i seg selv. Men jeg merker også at det blir stadig vanskeligere å skrive. Hele august har gått forbi, også den første uken i september. Men jeg har jo ikke kommet stort videre. Jeg kan ikke lese innlegg jeg har skrevet hittil på nytt. Jeg publiserer dem og siden velger jeg å ignorere det jeg har skrevet. Rett og slett fordi jeg blir så flau av å lese det. Hvor mange ganger kan jeg egentlig skrive "nå! - nå skal jeg legge om og nå er det på alvor slutt" - for så å feile.. Hvor mange ganger kan man egentlig feile før man bør innse at det er på tide å gi opp? Ikke så mange, før det begynner å grense til patetisk. Men tingen med meg er at jeg kommer aldri til å gi opp, ikke før jeg er i mål. Jeg får lyst til å gi meg med å skrive om "forsøkene mine", siden det egentlig er ganske så latterlig, når det allerede på 6 uker har gått så galt. Gi opp denne bloggen, fordi den er dum, fordi jeg er dum. Hvorfor vil jeg egentlig meg selv så vondt å dokumentere denne forferdelige, pinlige fasen av livet mitt?
Jeg kommer ikke til å gi opp med å prøve. Jeg kommer til å tenke at jeg skal bli bedre, og jeg kommer til å prøve, uavhengig av antall mislykkede forsøk så skal jeg prøve helt til jeg klarer det. Derfor tenker jeg at jeg må fortsette å skrive. Enn så flaut det er. Sålenge jeg tenker det, så bør jeg skrive det. Jeg bør fortsette skrive om alt det dumme jeg skriver om, om all elendigheten min, det forvirrede hodet og de mislykkede forsøkene. Om oppturene og nedturene. Fordi den dagen jeg lykkes, så vil det kjennes så mye bedre. Det har vært mange fæle år, og perioder. Og jeg er inne i en ekstra fæl en nå. Men når det kommer bedre tider så bør den alikevel ikke glemmes. Og om jeg ikke skriver det, så vil jeg kun huske deler.
EVALUERING UKE 35
♥
Så mistet jeg enda en uke. Enda en uke hvor jeg har utsatt alt jeg burde gjort til dagen etter, men dagen den kom aldri. Jeg mistet meg selv - igjen. Denne uken har ikke vært fyllt med drømmer engang, den har vært fyllt med ingenting. Jeg vet ikke hvor tiden har blitt av, det føles ut som om uken har vart en evighet, og det er jeg forsåvidt glad for. Mandag ble tung, og siden gav jeg opp. Jeg var èn tur utendørs, blant mennesker. Men kun en. Jeg kledde meg opp som Thea, tok på meg ansiktet mitt, de høye hælene og høstkåpen. Jeg rettet opp ryggen, trippet av gårde stolt og med hodet hevet. Jeg ser nok betydlig mer sliten ut enn hva mennesker som kjenner til meg er vant til å se meg. Men jeg er ganske sikker på at jeg atter en gang lurte alle til å tro at jeg har det helt fint, og ett bittelite øyeblikk så lurte jeg faktisk til og med meg selv. Jeg var i Drammen en tur, kjørte forbi den gamle leiligheten min - det gjorde ikke direkte vondt, men det var rart. Også var jeg i ett familieselskap. Jeg ble ikke grillet med spørsmål. Ingen spurte hvordan jeg har det, hvordan det gikk på eksamen eller hva jeg driver med for tiden. Mamma har nok forbredt seg, for meg. Og det er jeg så veldig veldig glad for. Kvelden ble fin den. Jeg er veldig glad i familien min, og spesiellt i mamma. Selv om mitt værste mareritt er å ende opp som henne. Ellers var jeg våken om nettene, og sov bort dagene. For kommende uke har jeg en viktig avtale, og siden kommer en av mine beste venninder hjem. Vi skal ha reunion i kjellerstuen hennes på lørdag. Sammen med noen andre venninder. slik som før i tiden. Gleder meg.
UKE 36: Legge meg og stå opp til "normal" tid.
Vilhelm Krag (1930)
O, Herre jeg er mæget træt,
o, Herre, skjænk mig hvile!
Tung er min sjæl af megen sorg,
min fod af mange mile
"Mennesket selv gir seg den sanne ære, ikke titler og stillinger" ~ Hans Jacob Grøgaard
Og mennesket selv gir seg den sanne ære, ikke kroppsfasongen. - Men jeg vil være tynn!
Jeg vet om en jente, hun er utrolig energisk, det virker som om hun har det veldig bra. Hun er alltid i godt humør, og ut ifra hvordan det ser ut så virker det som om hun tilfreds, med å være den hun er. Hun er slank, men har ikke den flotteste kroppen jeg har sett, hun kunne vært slankere! Hun jobber på Shell... Det fasinerer meg, at det finnes mennesker som er tilfreds med dette. Jeg kunne aldri vært tilfreds med å jobbe på en bensinstasjon. Men kunne jeg kanskje vært tilfreds med å jobbe i en klesforretning? Klarte meg oppover, til butikksjef for tja, si kappahl? match? Vic? - Ja, det tror jeg at jeg kunne. Om for noen år isåfall.. Kanskje kunne jeg kjent meg lykkelig jeg også, de årene. Men jeg vil ha en utdannelse til slutt. Det er jeg ganske sikker på. Og jeg vil ha 6'ere i videregåendefagene - det er jeg helt sikker på..
Jeg ønsker meg jobb i en klesforretning akkuratt nå. Så fint å se litt fin ut på jobb. Men hvordan skal jeg våge å tørre gå inn der, spørre etter daglig leder, og levere det fordømte papiret. Det er jeg ikke sikker på.
Jeg vet om en jente, hun er utrolig energisk, det virker som om hun har det veldig bra. Hun er alltid i godt humør, og ut ifra hvordan det ser ut så virker det som om hun tilfreds, med å være den hun er. Hun er slank, men har ikke den flotteste kroppen jeg har sett, hun kunne vært slankere! Hun jobber på Shell... Det fasinerer meg, at det finnes mennesker som er tilfreds med dette. Jeg kunne aldri vært tilfreds med å jobbe på en bensinstasjon. Men kunne jeg kanskje vært tilfreds med å jobbe i en klesforretning? Klarte meg oppover, til butikksjef for tja, si kappahl? match? Vic? - Ja, det tror jeg at jeg kunne. Om for noen år isåfall.. Kanskje kunne jeg kjent meg lykkelig jeg også, de årene. Men jeg vil ha en utdannelse til slutt. Det er jeg ganske sikker på. Og jeg vil ha 6'ere i videregåendefagene - det er jeg helt sikker på..
Jeg ønsker meg jobb i en klesforretning akkuratt nå. Så fint å se litt fin ut på jobb. Men hvordan skal jeg våge å tørre gå inn der, spørre etter daglig leder, og levere det fordømte papiret. Det er jeg ikke sikker på.
O denne tomhet sier mer enn noe!
Døgnrytmen min er ute av kontroll. Jeg legger meg klokken 10.00 på formiddagen og står opp rundt klokken 22-23. Idag er det lørdag, jeg kan ikke huske sist håret mitt var så skittent. Nå er det helg, og denne uken her føler jeg at jeg har vært mer eller mindre i koma, jeg har nærmest bodd i sengen min, og joggedressen. Mye av tiden jeg er våken bruker jeg ikke på noe heller. Jeg bare ligger i sengen og ser i taket, fikler litt på telefonen. Gråter ikke, føler ikke, prater ikke med noen. Vel nesten. Jeg har jo tittet innom facebook. Jeg spiser to ganger i døgnet omtrent, men kun mat jeg ikke burde spise. Vi har jo ingenting annet, og jeg har ikke orket å gå på butikken. Jeg har gitt opp. I helgen skal det regne - heldigvis. I morgen skal familien samles for bursdagfest. Jeg gruer meg.. "Hvordan går det med deg, Thea? Hva gjør du for tiden? Hvordan gikk eksamen i våres? Hva skal du videre?" - de vet jo at jeg bor hos mamma igjen. Og at jeg ikke jobber nå - vel det er så vanvittig flaut. Jeg skjemmes sånn. Men jeg er så redd også - for å levere søknader. Jeg vet jeg må slutte utsette det nå. Klokken tikker. Men - det er ikke enkelt. Jeg har ikke noe å stille opp med, på papiret. Nå skal jeg rydde opp, gå i dusjen, kle på meg noen ordentlig klær, sminke meg fint, også må jeg ned til byen og kjøpe en bursdagpresent. Det vil sikkert gjøre meg godt.
SEPTEMBER;
Idag er det endelig, offisielt høst. Nå vil hver dag bli kjøligere, og iløpet av måneden skal man ikke se bort ifra at det vil komme minusgrader om natten. Bladene vil sakte men sikte forgylles, for så å falle av om noen uker. Nå er det tid for å virkelig sette fullt fokus på skole - for de som har det. Kanskje starte på noen prosjekter, eventuelt få en ny hobby - for de av dem som jobber. Har man noen treningsmål for seg selv også er dette måneden å begynne på. Jeg elsker høsten, og jeg er så glad i september. De neste 30 dagene skal bli fine - jeg er ihvertfall helt sikker på at iløpet av måneden som kommer så har jeg en ny jobb. Og det er jeg glad for. Jeg skal igjennom 3 bøker. Og hvis jeg er sterk nok, så kan jeg faktisk, iløpet av disse 30 dagene, være 5 kg lettere i oktober. Det er en rar tanke, jeg vet jo at 30 dager går fort, og jeg vil jo gjerne veie 5 kg mindre. Så hvorfor bare gjør jeg det ikke? Jeg har 3 bøker jeg skal igjennom denne måneden. Det, ved siden av å finne en ny jobb. Er nok de eneste virkelige målene mine for september. Men jeg har troen!
Septemberklarhed! - blank og let du smiler
nu over Bjerge, som i dig sig bade;
i Sølverglans du klæder Søens Flade -
men stille Vemod i dit smil dog hviler.
Abonner på:
Innlegg (Atom)














