Jeg driver å gir opp, det er det jeg driver med. Jeg tar den enkle veien... Istede for å "møte jævelskapen i øynene og kjempe!!", komme meg opp, ta tak i livet mitt og få orden på ting, så har jeg iste bare ligget her, og syntes synd på meg selv. Tenkt at jeg er syk, så det er ikke noe jeg får gjort uansett. Det er vanskelig for meg å stå opp når jeg ikke har noe å stå opp til. Det er vanskelig å motivere meg selv når jeg føler at jeg står fast. De siste ukene så har jeg jo ikke prøvd engang. Jeg har tenkt på det, men jeg har ikke gjort noe. Jeg bare ligget her, inne i sengen min, for meg selv. Jeg vet ikke om jeg venter på at noe skal skje engang. Jeg har vært likgyldig.
Jeg har gitt opp !!!
Men jeg kan ikke og jeg vil ikke gi opp. Iste var jeg innom NAV, for å hente søknadspapirer til dagpenger. Slik jeg har utsatt i snart 5 uker nå. For nå har pengene mine tatt slutt. Jeg ble henvist til en saksbehandler, og da kom klumpen i halsen, gråten var nær. Jeg ventet i omlag 2 minutter. Før jeg nærmest stormet ut av døren.
Jeg har ikke levert en eneste jobbsøknad enda. Hva tenker jeg på?? Jeg vil ikke leve på NAV! Jeg vil ikke ha noe med NAV å gjøre, hvertfall ikke før jeg har prøvd selv. Jeg skal finne en fast jobb, og den jobben skal jeg beholde i 3 år. Samme hva det er, sålenge det er noe fast. Og om 3 år, skal jeg flytte til noe eget. Imens skal jeg jobbe, og få gode karakterer. Fokusere på meg, hva jeg vil, og min fremtid. Jeg skal ikke gi opp.
MEMO TO SELF: NÅ ER DET NOK TULL !!
