06:58 // Jeg har ikke sovet i natt heller. De siste dagene har jeg sovnet klokken 11 på formiddagen. Og våknet rundt 15-15.30 , jeg har en så vanvittig uro i hele kroppen. Jeg vil helst sove, og gjøre ingenting annet. Men jeg klarer ikke det heller. Det er hundre ting jeg vet jeg burde gjøre, og som jeg vil gjøre. Men det kommer ingen vei. Jeg har ikke energien. Jeg orker ikke. Jeg har sittet for mye i ro de siste 3 ukene, det merkes på kroppen - den gjør vondt. Om 2 dager er det en måned siden vi flyttet, og 3 uker siden jeg kom hjem. De tre ukene har jeg gjort nøyaktig ingenting.. 19 dager idag, med ingenting! Jeg har sett 6 sesonger med tv-serier. Og drømt. Det er hva jeg har gjort.. På denne tiden her ifjord hadde jeg jobbet sammenhengende hele sommeren, og hele året. Jeg hadde masse penger, som forsvant i skolemateriale og leiligheten. Jeg syntes det er trist, at jeg ikke skal handle skolesaker denne høsten. For det er noe jeg virkelig liker å gjøre. Det kjennes så fint å glede seg til skolen. Det er så mange ting som jeg liker så godt ved skole. Jeg er en skole person. Men jeg vet at det ikke kommer til å bli noe klasserom undervisning de kommende årene. Ingen klasse, bare meg og bøkene. 3 eksamener i halvåret. Jeg har så mange ting jeg må gjøre, og så mye jeg vil. Hvor skal jeg få kreftene til å komme i gang fra. Jeg tror jeg må ta meg en tur å besøke en prest snart. Og komme meg til legen, og ta noen blodprøver. Få bekreftet at jeg er i fysisk god form ville vært fint. For det kjennes ikke sånn ut. Men det kan være sykdommen min som driver gjøn med meg, jeg vet jo det. Derfor trenger jeg å få det bekreftet. Men lege er dyrt, og jeg har ingen penger akuratt nå. Jeg trenger en jobb, men jeg kjenner meg ikke klar for det heller. Og uten motivasjonen, så er det vanskelig. Alt er vanskelig i disse dager. Selv om jeg på mange måter hvertfall er glad for at jeg er tilbake på ringerike, vekk fra Oslo. Jeg tenker hver dag på å søke jobb i Oslo igjen, jeg vet jo at jeg har ett sted å bo der hvis jeg trenger det. Og det hadde vært godt for han også, hvis jeg flyttet inn med han, for han sin egen skyld. Men jeg legger fra meg den tanken. Jeg kan søke jobb i Sarpsborg også, hvis jeg vil, der har jeg ett sted å bo. Og i gol, hvis jeg vil ut på landet. Og i stavanger, eller tønsberg. Jeg har mange steder jeg kan flytte, hvis jeg får jobb der. Jeg har ett sted å bo midlertidig, til jeg kommer i gang og finner noe eget. Men NEI - JEG SKAL BLI HER!! Det er her jeg skal bli de neste 3 årene, på ringerike, hjemme hos moren min. Det er en liten lettelse, at jeg ikke føler at det er flaut å være i begynnelsen av 20-årene å bo hjemme igjen. Jeg er glad for det. Det gjør meg godt. Og det er akuratt her jeg behøver å være nå. Men det er lett å hoppe ut, og tenke at det ville vært bedre å rømme fra problemene sine. Begynne på nytt ett nytt sted. Men sannheten er at det er umulig. Man kan ikke rømme. Og det finnes ingen bedre sted å ta tak i problemene sine enn hjemme. Jeg skal få det til.. Alt skal gå bra, til slutt. Når jeg kommer i jobb igjen nå, hvor enn det er, så kommer det til å gå bra..
Det regner idag, og det er kjølig i luften.
Jeg kjenner at høsten er på vei. Og
det kjennes utrolig godt det også. Jeg er trett av denne såkalte sommeren. Det har ikke vært sommer i år, ikke for meg. Det eneste fine sommerminnet denne sommeren var første helgen i juni. Ikke noe hyttebesøk og ikke noe strandliv utgjør ingen sommer.
Mèn, dette er siste sommeren hvor jeg ikke kjører selv og har min egen bil. Dèt gjør meg veldig glad!
