Når det kommer til psykisk helse - så tror jeg ikke hjelpen er å få i tabletter og terapi. Hjelpen ligger i selvdisiplin og gode rutiner i hverdagen. "Stefaren" har skrevet ett godt innlegg om akuratt dette. Han er riktignok en mann på 42 år, hvilket er sjeldent i denne såkalte "bloggverden". Men han formulerer seg godt og har ett par veldig gode poeng. Når man er syk er det lett å kjenne seg hjelpesløs, urutinert og tiltaksløs. På denne måten graver man seg ned i ett hull som bare blir dypere og dypere, og livet generellt kjennes tristere og vanskeligere. Når man prater om det å kjempe over sykdommen, så er det først og fremst dispiplin man prater om !! Det finnes de som mener at å slavisk følge en spesifikk plan som omhandler hele livet og hele hverdagen til enkeltindividet det gjelder ikke kan være sunt. Men jeg vil si de tar helt feil..
Jeg er ikke flink til å planlegge hverdagen min. Men jeg vet med meg selv, godt! at om jeg planlegger alt til hver minste lille detalj -
om jeg har en plan over hvor jeg skal, hva jeg skal gjøre, hva jeg skal spise og når - så har jeg det bedre med meg selv. Mye bedre !! Det er som stefaren sier,
rutiner gir en trygghet! Og når man har den tryggheten, så slipper ikke angsten og fortvilelsen til. Og livet kjennes fint!
Rutiner og selvdisiplin er veien å gå til en bedre hverdag, og en bedre meg. Det er når man mister kontrollen at alt går i vasken, og etterhvert minster man seg selv. Jeg er ikke så flink enda, ikke så flink akuratt nå. Men jeg har vært flink, og jeg holder på - jeg driver å tar tilbake kontroll.
Og akuratt nå, i skrivende øyeblikk - så kjenner jeg meg bedre enn på lenge.
