Og med ett - var gleden forsvunnet på nytt.. Det er frustrerende at det er sånn. Jeg kjenner meg forferdelig ekkel igjen. Jeg kjenner meg så tykk, og så skitten. Skjemmes! IJeg vil ikke være meg. Jeg er så lei av meg.
Idag har jeg ikke orket å stå opp av sengen. Alt kjennes så trist, og jeg vil bare ligge her, sove, og vente på at noe skal skje.. Men da må jeg isåfall vente utrolig lenge, for det er bare jeg som kan gjøre noe med hverdagen min, jeg vet jo det. På samme tidspunkt ifjor var det så fint. Jeg begynte så smått å bli kjent med menneskene i den fantastiske klassen min, var tilbake på skolebenken. Ting begynte komme istand i leiligheten, jeg jobbet mye, trente mye. Var opptatt hele tiden. Og nå ligger jeg her da.. Jeg har ingen jobb, ingen penger. Mye å foreta meg alikevel, selv om jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Om jeg har hatt liten energi fra før så er den hvertfall borte nå, det kjennes som om luften er sugd ut av meg. Men jeg er ikke direkte lei meg. Jeg bare - samme for meg. Nå er klokken 21.05 Jeg har akkuratt skrudd på lyset og åpnet laptop'en. Se noen episoder av sex & and the city før jeg legger meg til å sove igjen. I morgen er det siste dagen i august. Hvilket betyr at onsdag er 1.september. Da vet jeg at jeg kommer til å være i godt humør. Jeg er alltid i godt humør den 1. i hver måned, og kvelden før forsåvidt. Jeg elsker sengen, rommet og moren min mer enn alt idag.
