Idag er det søndag, 14. august - altså siste sommerdagen. For meg så begynner høsten 15. august.
Vel jeg bor på ringerike, og her er det to dager som er verdt å ta turen ut på i helgene. Det er når det er maraton - hvilket var i helgen. Og 2. juledag. Hodet mitt er utrolig tungt idag, og øynene er smale , og svir. Jeg ligger i sengen å kjenner litt etter på hva jeg føler. Jeg gjorde ikke noe galt igår. Jeg danset ikke toppløs, faktisk så danset jeg ikke i det heletatt. Jeg skjelte ikke ut noen, og husker forsåvidt det aller meste. Men alikevel så skammer jeg meg, og føler på en måte at jeg ikke burde vært ute i utgangspunktet. Jeg lurer på hvorfor jeg føler sånn.. Det var fint - å pynte seg litt igjen. Det ble tatt ett par bilder og litt sånt, og det var okei. Ok å få bekreftet at jeg faktisk ser litt ut som jeg har gjort tidligere fortsatt. Selv om det ikke har føltes sånn de siste månedene. Jeg føler at jeg bare forfaller, sakte men sikkert. Men finnes åpentbart mennesker der ute som fortsatt syntes godt om meg, så det er jo litt fint. Det var utrolig rart igår - det er så vanvittig lenge siden jeg var ute her sist. Og etter ett helt år hvor jeg kun har vært ute i Oslo så kan jeg nesten ikke beskrive hvor fjernt det var å gå ut her. Det som var mest overraskende var at jeg ikke kjenner alle lenger. Jeg kan ikke gå inn i rommet og føle at jeg i bunn og grunn kan navnene på alle som er der, slik det var før. Det var mange nye mennesker! Og mange av de menneskene jeg kjenner, og som jeg var vant til å som oftest møte på ute, som jeg er glad for å treffe ute - de var ikke der.. Det var det tristeste. Men så var det noen ansikter jeg ikke har sett på kjempelenge også, som var veldig fint å se igjen. Blant annet ett av de fineste ansiktene jeg vet om var å se. Åh så hemmelig forelsket jeg var i han. Og nå er han sammen med henne. Av alle mennesker. Jeg burde tatt sjansen. Jeg er bedre enn henne! Og kunne vært en mye bedre kjæreste for han. Men nu vel - gjort er gjort.. Det er også fint med ansikter man har kjennskap til, men hvor man egentlig ikke kjenner personen. Og de finnes her også - såvel som Oslo. Spesiellt ett, har jeg veldig stor interesse av. He he. Han er fordømt nydelig. Ringerike har i bunn og grunn alt. Alt man trenger av ting og fasiliteter, venner, og gutter. Det er ikke så værst å bo her.. Jeg er faktisk ganske glad for å bo her.
