Jeg antar at jeg klarte å gå videre, men det kjennes ikke så godt alikevel.


Enkelte sanger griper meg fortsatt, enn så følelsesløs jeg føler at jeg har blitt. 90-tallet og britney spears slår aldri feil. Hører på where are you now og har så fryktelig lyst til å gråte, til å føle noe - hva som helst. Jeg gråter aldri lenger. Og det burde være greit, men det er ikke det. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette her - men ting var enklere når hjertet mitt var knust. Da følte jeg at jeg eksisterte ihvertfall. Nå kjenner jeg ingenting. Jeg bare er. 

Calling out your name, your face is everywhere.I'm reaching out to you -to find that you're not there.I wake up every night to see the state I'm in - It's like an endless fight.. I never seem to win. I can hear your voice, the ring of yesterday. It seems so close to me, but yet so far away. I should let it out to save what's left of me.- And close the doors of doubt, review my dignity. But I can't go on as long as I believe. Can't let go - when I keep wondering; Where are you now? what have you found? Where is your heart? when I'm not around. Where are you now? you gotta let me know! Oh baby, so I can let you go..