MANDAG UKE 30.

Dear Monday
" Thanks for having the word "mon" in you. That's french for mine. In case you weren't aware, monday. But it makes me think of you even more like "myday". And frenkly that sounds like a much more promising start to the week.

Jeg gikk igjennom en del gamle poster jeg har skrevet før jeg la meg igår. Og postet dem - som en påminnelse til meg selv. Jeg skulle på mange måter ønske jeg hadde skrevet hver eneste dag. Helt siden jeg begynte å blogge for mange år siden. Jeg misunner de bloggerne som har ett slikt arkiv. Spesiellt mens jeg kjente meg bra, og lykkelig så skulle jeg ønske at jeg skrev. Jeg skriver mest når jeg er nedfor. Vel - jeg bladde igjennom noe av det som var skrevet i desember. Og så gikk det opp for meg, at på tross av at det har skjedd mye fint også, siden desember. Så er ikke mye forandre. Stått på stedet hvil - fortsatt !! Jeg er fortsatt like trist. Eller likgyldig? Jeg er ikke sikker. Jeg føler ikke så mye som jeg følte tidligere - og selv om det høres flott ut, så er det ikke det. Jeg vil føle igjen, jeg vil bry meg, mest av alt vil jeg kjenne glede.

Jeg tror at denne bloggen kan hjelpe meg. Og jeg vil hjelpe meg selv nå - idag. Fra idag så skal det ikke være mer venting. Jeg har sabotert livet mitt en gang for alle. Er det noe som har gått opp for meg iløpet av denne grusomme helgen, så er det å ikke utsette ting lenger. For man vet aldri hva som venter neste dag, og man vet aldri når det er for sent. Fra denne dagen så kan det bare gå oppover, har jeg bestemt meg selv for. Og det skal gå fremover. Jeg skal ta en dag, og en uke av gangen. Mange av nyttårsløftene er det ikke håp for lenger. Men det er fortsatt tid igjen til å realisere noen av dem. Hvilket jeg skal. Jeg skal lese igjennom alle bøkene jeg tenker på å lese igjennom, klare 6'er i de fagene jeg har bestemt meg for, bli kvitt kiloene jeg så sliten av å bære på, finne en jobb jeg trives i, krype tilbake til vennene mine, slutte å isolere meg, smile!