I så mange år har jeg kjent meg ukomfortabel i min egen kropp, aldri hatt ett avslappet forhold i forhold til mat. Jeg tenker ofte på hvis jeg hadde vært sterk nok, og gått ned de kiloene jeg alltid har ønsket å gå ned for lenge siden, og holdt meg der - om jeg hadde vært en annen person idag? Jeg tror det! Kiloene, og kroppen min har ødelagt alt for meg. Ødelagt alle forhold jeg har vært i, ødelagt vennskap, ødelagt livet mitt. Jeg føler at om jeg klarer å gå ned de kiloene, så vil jeg komme til å klare alt.. Om jeg kjenner meg tynn, så vil jeg kjenne meg langt mer selvsikker. Jeg har perioder hvor jeg trener og trener, og trener, og spiser relativt lite. Jeg merker fort forskjell på kroppen min, kjenner meg bedre. Men jeg kommer aldri i mål. Jeg undres om hemmeligheten virkelig er å sulte seg. Det er jo enklere. Enklere enn å telle kallorier, passe på hva man kan spise og ikke. Enklere å bare ikke spise i det heletatt. Energi har jeg jo ikke fra før av alikevel. Kjøtt spiser jeg ikke lenger, sukker har jeg ikke vanskeligheter for å holde meg unna uansett. På grunn av cøliaki'en er det best for meg å ikke spise brød i utgangspunktet.
Hunger hurts, but starving works.. Virkelig '?
På en annen side så hater jeg meg selv for at jeg føler som jeg gjør. Jeg vet det finnes jenter langt større enn meg som har selvtillit og som elsker kroppen sin akuratt slik den er. Slik jeg har nødt for å late som jeg gjør. Men jeg forstår ikke hvordan de klarer det. Jeg vèt at jeg ikke er overvektig. Jeg veier under 70 kg. Men det overflødige fettet - det er jo ikke meningen at det skal være der.. Jeg liker mote, jeg liker klær. Å pynte meg opp, føle meg fin! Men jeg gjør ikke det lenger. Jeg pynter meg ikke - og føler meg hvertfall ikke fin. Jeg handler ikke klær lenger omtrent, for jeg kan ikke kjøpe de størrelsene jeg ønsker å kjøpe. Jeg kan ikke komme inn i de klærne jeg så gjerne vil komme inn i, og da får det være med det. Jeg tenker alltid at en dag, så skal jeg kunne kjøpe xs. En dag skal jeg kjøpe en størrelse 34. Men hvor mye lenger skal jeg tenke at det kommer en dag? Jeg syntes kvinnekroppen er fantastisk fin, jeg liker nakenhet.. Jeg vil være forelsket, og naken. Naken uten å skjemmes! Jeg vil bli løftet omkring og bært på. Jeg vil ikke vente på at det kommer en dag mye lenger. Jeg orker ikke mer. Jeg vil være den beste versjonen av meg selv.

