Goodbye , July. Hello August.



Da var juli over for i år - og godt er det, syntes jeg. Måneden ble langt fra planlagt, og den ble ikke så fin. Den skulle kjennes befriende, siden siste eksamen var i juni. Men det kjentes ikke befriende, siden det var så mange eksamen jeg ikke møtte opp på. Det skulle være sommer på jorden, men det gikk ikke helt som planlagt det heller. Det var vært vanvittig mange dager sammenhengende med grått og regn. Så mange regnfylte dager at man blir vant til det, og nesten litt skuffet når solen først skinner. Jeg skulle jobbet veldig mye, men slik ble det jo heller ikke, da jeg brått sluttet i jobben min og ble arbeidsledig igjen. Jeg skulle flyttet inn til en av mine beste venner, og gledet meg masse til å bo med han en stund.Jeg skulle  Desuten skulle jeg til min gode venninde som bor i Tønsberg en helg, under slottsfjellfestivalen. Og til stavanger en weekend på besøk til en søt fyr med verdens herligs skarre'R.  s-l-i-k b-l-e d-e-t i-k-k-e.

Måneden ble fyllt med tristhet, og angst. Jeg har dyttet venner vekk fra meg, vært paranoid, behandlet de vennene jeg har dårlig. og vært usannsylig uhøflig og slem mot venner av vennene mine. Jeg har ikke hatt noen interesse av å være hyggelig. Det sitter jeg igjen med dårlig samvittighet for nå, nå som jeg er i litt bedre humør. I begynnelsen av Juli dro jeg hjem til ringerike, så langt nede på bånn siden jeg mistet jobben og ikke følte jeg hadde noen plan for fremtiden. De første dagene bare lå jeg på sofaen, så på første sesong av vampire diaries, andre sesong av vampire diaries og første sesong av true blood. Siden tok jeg meg sammen og begynte pusse opp soverommet mitt. Jeg brukte om lag 3-4 dager på å rive av gammel tapet, skrape av tapetrester, grunne veggene og male taket. Jeg rakk aldri å sette opp tapet før møblene mine kom hjem igjen. Brukte tusenvis av kroner på gulv og ting til å legge gulv med. Min lillebror og jeg la laminat for første gang, og det endte med fiasko. Det er store gap langs veggene og jeg vet ikke helt hva vi skal gjøre med det. Men det er helt okei - akuratt nå bryr det meg ikke så veldig. Det er ihvertfall ikke teppe på det lenger.. Siden ble det flytting! Jeg som hater å spørre om hjelp fra noen til noe som helst kjente meg ganske så hjelpesløs, jeg ante ikke hvem som skulle kjøre flyttelasset mitt før omlag 3 timer før vi faktisk flyttet. Da hadde jeg og min samboer vært på grisefylla dagen før også, så vi hadde kjempe hang-over. Jeg truet en gutt med kniv, for så å ligge meg han etterpå! Han var ikke min type gutt i det heletatt, og jeg husket ikke navnet hans dagen etterpå eller nå. Men det var alså så fulle vi var.. Vi var 9 personer som flyttet og vasket og overvåket på gårdsplassen etter uhøflige sigøynere, så flyttingen gikk unna relativt fort. Vi startet klokken 5 og var i seng klokken halv 4 på natten. Det var inkludert lang kjøring og kø, så det var godt jobbet. Jeg bekymret meg og gruet meg til den dagen i såå mange dager i forveien, men det burde jeg ikke gjort. Det gikk jo fint. Kommer dog aldri til å komme over alle møblene vi fikk plass til i en så liten henger. Veldig glad for at det gikk.. Etter flyttelasset ble jeg med min gode venn tilbake til han sin hjemby, sarpsborg. Jeg var der en uke. Det skulle være en slags rehab, men det gjorde meg ikke godt i den forstand, men på mange andre måter selvfølgelig - Jeg er kjempeglad i han. Det var kjempekoselig, for det meste. Vi hadde en kjempekrangel, men det var den eneste gangen vi kranglet. Eller - han kranglet med meg da! Jeg låste meg inne i bilen, han skrek, jeg sa ingenting, presset frem tårene bare, for å få han til å slutte. Siden fortalte jeg han hvor slem han er mens han holdt rundt meg for å stoppe tårene mine. Det hjelper alltid! He he. Det var en fin uke. Foruten om at jeg ble lurt for 500 kroner i sverige, forresten. Mennesker som ikke kan matte bør ikke stå i kassa på svinesund. Det er så mange mennesker og så masse mas, jeg forstod ikke hva som hadde skjedd før vi var på vei tilbake jeg.

Vel, etter jeg kom hjem igjen, gikk det virkelig opp for meg at jeg er tilbake her. Hjemme hos moren min, igjen !! Og at Oslo er nok ett tilbakelagt kapittel i mitt liv. Siden har jeg satt livet mitt på pause i snart to uker. Jeg har ikke pratet med noen, ikke engang grått en tåre, ikke på mine egne veiene. Enda jeg har følt jeg har en klum i halsen helst siden jeg kom inn døren. Jeg har brukt utallige timer på å tenke, tanker jeg har tenkt før, men alikvel. For to dager siden tok tankene imidlertidig en helomvending - og jeg ble brått fyllt av en optimisme - det kjentes deilig. Kanskje det er på grunn av alt Norge har vært igjennom den siste uken, jeg vet ikke. Men jeg er ihvertfall glad for det. Og det kjennes fryktelig deilig nå, at det er en ny måned. En ny måned, med en ny telefon (som jeg skal hente senere idag.) Det er fem måneder igjen av almanakken min, denne måneden skal jeg begynne å fylle den med dagligdagse gjøremål igjen, da den har stått på stedet hvil hele juli. Jeg skal gjøre hver dag til en god og effektiv dag. Jeg er klar for August - og klar for resten av mitt liv. Tre-års planen min starter idag, jeg skal ikke svikte meg selv nok en gang!