Nå er det lørdag, og august venter rett rundt hjørnet. Den siste uken har jeg hatt en åpenbaringer - om jeg kan kalle det for det. De siste fem årene har jeg brukt åh-så-masse-penger på å være medlem av ett treningssenter. Men jeg har alltid trent i perioder. Det har gått både uker og måneder hvor jeg ikke har trent - men jeg har aldri tenkt tanken på å melde meg ut. Jeg har hatt ett så stort behov for å bare vite at jeg kàn dra dit om jeg vil det, de periodene hvor jeg tenker ekstra mye på vekt og kropp og hvor jeg er ordentlig motivert. Jeg har tenkt at man kan ikke gå ned i vekt uten å trene, og det er jo forsåvidt sant, man bør jo trene litt. Men sekshundre kroner i måneden blir fort mange penger i året. - Nå har jeg fryst medlemskapet mitt. Det er jo like effektivt å trene ute. Og man kan spare å kjøpe seg en ergometersykkel, den holder i mange år, og 30 minutter om dagen på den er jo ingen sak. Jeg tenker faktisk tanken på å løpe ute, og spinne inne. Man kan også kjøpe noen manualer og løfte på dem litt, og ta ett par situps og utfall så er jo den saken grei. Desuten er det trening i tennis og sprang/stallarbeid også. Hvilket jeg er fast bestemt på å starte/fortsette med kommende årene.. Dette kjennes for meg så vanvittig befriende! Bare det å tenke slike tanker. Jeg skal jammen melde meg ut jeg. Til uken. Og utrolig nok så gleder jeg meg.. Det høres kanskje rart ut for mange av dere som leser dette - men for meg så er det stort!
