Tik tok - tik tok! Klokken går den... Det er ikke rart, men litt trist, for min del iallfall, å tenke på.. Det siste året har jeg bodd i Oslo med en venninde. Jeg husker ikke så mye av tiden i Oslo, jeg husker det var hverdager jeg lå på sofaen å gråt, at jeg ikke følte meg så bra. Jeg husker ikke hvilke dag disse var, men at det var en del dager.. Jeg husker mange av dagene på skolen, da det skjedde noe spesiellt fint. Jeg husker jeg trente en del, og jeg husker gatene. Men mest av alt husker jeg dagene hvor vi var ute, de få festene vi hadde, latteren, de koselige kveldene. Minnene rett og slett! Det er minnene man husker, slik er det jo alltid.
Iløpet av alle årene har jeg levd så er det minnene og dagene hvor jeg hadde det godt, sammen med menneskene jeg er glad i som jeg husker. Det er de jeg kan koble til tiden som var.. Og slik er det jo! Dagene hvor jeg jeg studerer, er på jobb, ligger i sengen og ser på TV, slike ting - de forvinner jo bare. Rett og slett. Du får de aldri igjen, men borte blir det.. Derfor er det jo så uhyyre viktig å gjøre ting, sammen med mennesker man liker og som man er glad i. Det er viktig. Det er ikke klisjè, det er helt sant. Man lever så kort..
Jeg har ett par weekendbesøk jeg bør få unnagjort i Oslo, jeg har venner jeg burde dra til å være med. Jeg burde reise til stavanger en tur, og tønsberg en tur, eller to turer!
Det er så mange steder jeg burde dra. For jeg vet jeg ville tenkt tilbake på de turene og smilt.. Men alikvel så utsetter jeg det, og utsetter det, så lenge jeg kan. Jeg hater meg selv for det.
