Denne uken har forsåvidt vært ganske fin, syntes jeg. Mesteparten av tiden.. På mandag "forsov" jeg meg jo selvfølgelig, jeg våknet sent på ettermiddagen og tenkte at nei - ikke nå igjen.. Så brått fikk jeg ett energi-boost igjen utover kvelden/natten. Jeg ryddet og vasket overalt rundt meg, og skrev masser av søknader. Så viktig å ha det ryddig og fint rundt seg når man er deprimert! Det lå ute en annonsen på en jobb jeg hadde så veldig lyst på, jeg begynte dagdrømme om hvor fint det ville vært og hvor mye som ville ordnet seg om jeg bare fikk den jobbe, og slik holdt humøret mitt seg oppe. Jeg sov ikke natt til tirsdag, jeg styret og jeg ordnet.. Tirsdagen kom, og jeg dro ned til byen med alle søknadene mine. Men jeg leverte ingen. De ligger fortsatt i vesken min. Jeg syntes den delen der er så utrolig vanskelig !! Det å skulle selge seg selv slik, det er for meg så vanvittig vanskelig. Er ikke så tøff når det trengs som værst.. Jeg har ikke noen gode referanser, når det kommer til butikkjobb så har jeg ingen erfaring så og si å vise til. og jeg har ikke ett vitnemål eller utdannelse og kunne skryte av, det er det aller vanskeligste.. Så jeg vet ikke hvordan det skal gå jeg..
På tirsdag tilbringte jeg tid med en venninde ihvertfall, og det var kjempefint. Jeg har tilbringet mye tid i sosialt samvær denne uken, og det har vært så fint.. Jeg merker så utrolig godt hvor viktig det egentlig er, og hvor godt det gjør meg.. Selv om det er så vanskelig for meg å komme meg ut, og treffe dem, så kjenner jeg at jeg har godt av det. Men når jeg blir alene igjen, det er da det blir tyngst. Jeg tror at innerst inne så er jeg ikke så glad i å være alene.. Men når jeg er alene lenge over tid, så blir jeg så vant til det, og innbiller meg selv at det er til det beste for meg. Men det er jo ikke det.. I helgen var jeg ute. Det var ikke så gøy! hehe. Hyggelig, men ikke så morsomt. Utelivet her i forhold til i Oslo kan ikke sammenliknes. Og dessuten regnet det, og etter hvert så lignet jeg på en druknet katt. Igår var jeg så slapp som en får blitt. Jeg våkner alltid veldig tidlig når jeg har drukket. Klokken halv 6 våknet jeg, inntil bestevenninden min. Hun var ikke så glad for at jeg var våken så tidlig stakkars, jeg ble nærmest jaget ned i kjelleren. Det er en koselig kjeller, med den beste sofaen jeg vet om. Men jeg ble rammet av en bråangst da jeg våknet, det kjennes helt forferdelig. det var som hele verden raste sammen igjen. Jeg følte meg som det mest ensomme mennesket i hele verden, som om det ikke fantes håp. Jeg angret sånn for at jeg dro ut på lørdag, og det gjør jeg enda. Og på den måten fikk jeg en helt grusom start på uken. Jeg er tappet for energi igjen, det finnes ikke glede. Moren min merker det godt på meg hun også, jeg har vært utrolig aggresiv idag. Men jeg mener det jo ikke vondt.. Det var tøft å snu døgnet forrige uke - jeg hadde den værste jetlag'en en dag. Lå å skalv hele dagen. He he. Men jeg klarte det!! Nå er klokken 02:50, så det ser ut til at jeg driver snur den tilbake. Hater meg selv for det.. Jeg vet jeg bør legge meg, men jeg har ikke mye lyst.. For neste uke så har jeg ikke så mange hverken mål eller planer!!! Jeg skal rydde, og vaske, levere ett brev, og i ett møte. Det kan være jeg skal en weekendtur med noen venninder også, men jeg vet ikke om jeg har bestemt meg enda.. Noe mer vil jeg ikke tenke på, jeg vil ta ting som det kommer.
