Jeg tenker sitere Linnea Myhre; "Jeg skulle bare så gjerne ønske at jeg kunne slippe å bli rammet av alle disse hverdagene. Jeg får ikke gjort noe." He he. Må si jeg kan relatere meg! Jeg får ikke gjort noe, orker ikke gjøre noe, dagene bare går forbi. Jeg sover, og når jeg er våken gjør jeg ingenting. Idag skulle jeg vært i ett møte klokken 14.00, det skjedde ikke. Jeg stod opp 18.30. Må si jeg savner hverdagen. Den ordentlige hverdagen hvor jeg la meg klokken tolv og stod opp halv 7 og tenkte at "fy søren så trett! Når jeg kommer hjem skal jeg ta en lur på sofaen." , for så å aldri gjøre det. Jeg savner livet mitt.. Jeg kunne aldri funnet på å ende det av egen vilje, men dette livet her - det er ikke verdt leve engang.
