Døgnrytmen min er ute av kontroll. Jeg legger meg klokken 10.00 på formiddagen og står opp rundt klokken 22-23. Idag er det lørdag, jeg kan ikke huske sist håret mitt var så skittent. Nå er det helg, og denne uken her føler jeg at jeg har vært mer eller mindre i koma, jeg har nærmest bodd i sengen min, og joggedressen. Mye av tiden jeg er våken bruker jeg ikke på noe heller. Jeg bare ligger i sengen og ser i taket, fikler litt på telefonen. Gråter ikke, føler ikke, prater ikke med noen. Vel nesten. Jeg har jo tittet innom facebook. Jeg spiser to ganger i døgnet omtrent, men kun mat jeg ikke burde spise. Vi har jo ingenting annet, og jeg har ikke orket å gå på butikken. Jeg har gitt opp. I helgen skal det regne - heldigvis. I morgen skal familien samles for bursdagfest. Jeg gruer meg.. "
Hvordan går det med deg, Thea? Hva gjør du for tiden? Hvordan gikk eksamen i våres? Hva skal du videre?" - de vet jo at jeg bor hos mamma igjen. Og at jeg ikke jobber nå - vel det er så vanvittig flaut. Jeg skjemmes sånn. Men jeg er så redd også - for å levere søknader. Jeg vet jeg må slutte utsette det nå. Klokken tikker. Men - det er ikke enkelt. Jeg har ikke noe å stille opp med, på papiret. Nå skal jeg rydde opp, gå i dusjen, kle på meg noen ordentlig klær, sminke meg fint, også må jeg ned til byen og kjøpe en bursdagpresent. Det vil sikkert gjøre meg godt.
